Eventyrlig skjønnhet, naturlig sjarme

Hvis fylket Hania skulle gis et tilnavn ville vel det riktigste være "Ravinenes Fylke" - siden et titalls raviner krysser Hanias fjellområder. Uten tvil er Samaria ravinen den mest kjente og den med mest enestående skjønnhet. Den er 16 km. lang og bredden er fra 3,5 til 150 m., med vertikale klipper som strekker seg 500 m. i høyden. For å gå igjennom ravinen trenger man omtrent 5 - 6 timer og den er åpen fra mai til slutten av oktober. Det er en nasjonalpark der man vil finne sjeldne arter kretisk flora som sypressen, og pinjetre og diktamos (meriam) og villblomster, mens det også er habitatet til villgeiten eller Kri-Kri. Imponerende er også de vridde kalkformasjonene. Ravinen Agia Irini i Selino er 7,5 km. lang og på det smaleste 10 m. bred, mens høyden på dens loddrette vegger er 500 m. Det mest fremtredende trekk er dens frodige vegetasjon. Ravinen Imbros i Sfakia er en av de mest imponerende, smale og dype ravinene på Kreta.

Den er 7 km. lang med vertikale vegger opptil 300 m. høye, og enkelte steder der veggene er 30 - 40 m. høye smalner ravinen til 2 - 3 m. bredde slik at man får inntrykk av å være i en tunnel. Ravinen Topolia i Kissamos er fantastisk og vill, og særegen på grunn av sitt utrolige ekko.

Den er 1500 m. lang med loddrette vegger som strekker 300 m. i været og har mange innhulninger, mens dens bredde varierer fra 5 - 50 m. Det finnes mange flere, ikke så berømte, men like vakre og ville raviner som Tripiti, Klados og Eligia ved Samaria, Aradena, Kater, Asfendou, Agios Nektarios og Kallikrati i Sfakia, Theriso nær Hania (den eneste som kan krysses med bil), Rokka og Polyrrhinia i Kissamos, Boriana i Karanou og Diktamos i Keramia, den eneste med retning vest til øst.

Dersom benevnelsen "Ravinenes Fylke" ikke blir betraktet som treffende, er kanskje "Grottenes Fylke" mer betegnende - siden det er mer enn 1500 sjø - og landgrotter.

En spesiell grotte er Elefantos, nær Plaka Apokoronas, som har en undervannsinngang og bare er delvis utforsket. Bortsett fra de hvite og røde stalagtittene, er den verdensberømt for dens funn av hittil 4 eksemplarer av unik elefant (Elephas Chaniensis) - derfra navnet og mange dverg-rådyr som levde for titusener år siden.

Grotten i Sfakia, nær landsbyen Asfendou, er av stor historisk interesse siden den har hulemalerier fra oldtiden. Videre finnes det enorme hule-kløfter: Tzani på Omalos med en lengde på 2500 m. og en gruppe kløfter i de Hvite Fjellene, den viktigste den 1208 m. dype Gorgouthakas, den største på Balkan, med kilder, fosser og elver inni.

Bjørnegrotten, eller Jomfru Maria Arkoudiotissa, nær klosteret Gouverneto Akrotiri, med en stalagmitt som ser ut som en bjørn, vannbassenget med "hellig vann" - resultat av drypp, og den lille kirken tilegnet Hypapanti (Presentasjon av Herren) er vel verdt et besøk. (Det er også kirken Agios Ioannis Eremitten i klosteret Gouverneto.) Man bør ikke gå glipp av: Agia Sofia i Topolia, med en kirke med samme navn, med en 20 m. høy kuppel og dens 70 m. diameter hvis overflate er nesten helt dekket av stalagmitter, Agios Ioannis Eremitten i Kissamos, også med kirke av samme navn, som er meget stor og med de mirakuløse stalagtittene og stalagmittene, Demonospilios i skråningen til Samaria ravinen ved Gigolos, og mange andre mindre som Skourachlada i Keramia, i Samonas, Kournas og Melidoni.

De karstikke formene er bare en side av mynten. Fylket Hania, vendt mot havet, har endeløse strender på dets 350 km. kyst som tilfredstiller selv den mest krevende gane: fra isolerte, uberørte strender til de organiserte kosmopolitiske.

Strendene i Nea Chora, Chrysi Akti, Agii Apostoli, Agia Marina, Platanias, Gerani, Maleme, Kolymbari, Kissamos, Paleochora, Frangokastello, Kalives, Almirida, Georgioupolis og Kavros er organiserte og i stand til å tilby besøkende et vidt spekter av tilbud, fasiliteter og bekvemmeligheter. Mindre folksomme og mer uberørte strender, med ren sand og krystallklart blått vann, kan finnes av naturelskere hvis de fjerner seg litt fra turistsentrene.

Falassarna stranden, som ble utnevnt til den beste i Europa i 2002, er 3 km. lang og kan kombineres med en vandretur til antikke Falassarnas havn. Elafonisi, den lille, lave øyen (20 m. høy), er bundet til kysten med en grunn landtange ikke mer enn 0,60 - 0,90 m. dyp og 800 m. lang - det såkalte Perasma. Her er fellesgraven til det østerrikske mannskap av skipet "Imperatrice" som sank i 1907.

Like bortenfor, i Kedrodasos, kan man nyte kombinasjonen av sandstrender og frodig sederskog. Sougia, med sin flotte småstenstrand, dens havsgrotter og rene vann, vil fortrylle. Balo har en eksotisk lagune, hvit sandstrand og grunt vann. Ett dypp i Tigani, den lille øy-akrotiri, kan kombineres med et besøk til den venetsianske festningen på øyen Imeri Gramvousa. Den lille småstenede stranden i Menies ved det antikke tempel Diktynna er ideell for fotturer og et fredelig paradis.

Tilslutt må nevnes et område av enestående skjønnhet - Madara, de karrige toppene av de Hvite Fjellene: på en høyde av mer enn 1000 moh. representerer det en utfordring for klatreren. Det er et stenet landskap med veldig lite og lav, buskete vegetasjon, ganske mange villblomster og en utsikt som er overveldende.

Unik er også innsjøen Kournas ved landsbyen av samme navn nær grensen til Rethymnon fylke. Den ligger 20 moh og har en omkrets på 3,5 km. og er 23 m. på det dypeste. Piletrær og myrt kranser innsjøen og de høye fjellene speiler seg i dens stille vann, noe som får den til å se dypere ut enn den er. Det er dette fenomenet som er skyld i legenden om at innsjøen skal være "bunnløs".