Lokalliv og motstandskraft

Selv om Hania og de andre store tettbebyggelsene i fylket uungåelig må følge rytmen til det moderne teknokratiske og kosmopolitiske liv, bevarer de likevel elementene som utgjør den kulturelle fysiognomien til de kretiske folketradisjoner. Helligdagene og festivalene, de daglige aktivitetene og den rike kunstneriske produksjonen på tradisjonelle kreative områder er hva som binder den moderne kreter til fortiden og hans arv.

Mesteparten av innbyggerne på Kreta, spesiellt de som bor i byene og landsbyene i innlandet, opprettholder skikker og tradisjoner. På landsbygden i Hania fylke vil man selv idag se mange kretiske menn i den tradisjonelle drakt: stivania (støvler), kilotes (spesielle bukser), svarte skjorter og det frynsede hodeplagg. På den annen side går ikke lenger den kretiske kvinne med tradisjonelle klær, selv om den eldre generasjon fortsetter å kle seg i svart og dekke hodet med et skaut.

Her, mer enn noe annet sted i Hellas, blir de tette slektsbånd, gamle skikker, musikk og sanger bevart. Felen, lyren og lutten er forblitt de karakteristiske kretiske musikkinstrumenter, de kretiske folkedanser - den mest populære er Sirtos fra Hania (den ble spilt og danset første gang i Lousakies Kissamos) - blir fremdeles danset ved enhver anledning, og "mandinades" og "rizitika" sangene blir fremført ved hver fest.

Yrkesmetoder og yrker som er forsvunnet andre steder finnes fremdeles på Kreta. Man kan se bonden bruke de samme dyrkningsmåtene som ble benyttet i forrige århundre, osten tilberedt på den samme gamle - men effektive - måte. I Hania finner man hestekjerrer, skomakere og smedverksted. Folkemuseer, slik som de i Gavalohori og Lousakies, og lokale samlinger har bevart et stort antall antikviteter fra jordbruks - og byliv fra en svunnen tid.

Daglig kulturelle samfunn og agroturistiske kooperativ bestående av kvinner fra forskjellige byer og landsbyer gjenoppliver skikker fra det kretiske tradisjonelle kjøkken eller håndarbeid som strikking, broderi og veving. Potteri,treskjæring og knivlaging blomstrer, med noen fremragende "maheradika" (knivforretninger) på Karaoli Dimitrou og Sifaka Gate i Hania havn.

Grunnleggelsen av håndverker-landsbyen "Verekinthos" i den Industrielle Parken i Souda har også blåst nytt liv i skapelsen av folkekunst. Førtifem bedrifter med håndverkere og kunstnere er huset der.

I Hania kjemper man for å bevare arven og for å tilpasse den til vårt moderne liv for å hindre at den blir tapt.

Veien er lang og hard, men styrken og utholdenheten til det kretiske folk ser ut til å kunne overkomme alle hindringer.