Diamanten Kreta

Vi anbefaler besøkeren å ta en spasertur i det historiske sentrum i Hania, en sightseeing tur i kulturers veikryss og vinglete stier. Startpunktet er det mest sentrale sted i Hania: Markedshallen eller Agora. Det ble innviet i 1913 og bygget der den raserte venetsianske bastion, Piatta Forma, sto, rester av den er blitt avdekket ved siden av den sydvendte inngangen. Agora er en statelig korsformet struktur som huser 76 butikker der besøkeren kan finne nesten alle produkter fra kommunen Hania. Ned trappen på vestsiden av Agora finner besøkeren seg på handelsgaten Mousouron i Katolas nabolaget. Nordover på Mousouron gaten snur han til venstre og kommer til gågaten Skridlof ved "Stivanadika", en av de mest turistpregede gater i Hania. Denne gågaten ender i den sjarmerende gaten Halidon, der besøkeren finner de historiske bygningene av den Filologiske Organisasjon "Chrisostomos" og det offentlige Kunstgalleri.

Vandrende nedover Halidon gaten blir han ført til gamlebyen og havnen, men før det passerer han inngangen til den katolske kirken i Hania, plassen "Mitropolis" og den imponerende katedralen "Isodion" og kirken Agios Frangiskos som huser det Arkeologiske museum.

Ved enden av Halidon gate og til høyre på Karaoli Dimitriou gate går han forbi de bysantinske murene av Kydonia der materialer fra tidligere tider er innarbeidet. Gjennom porten til den bysantinske muren og Katre gaten går han opp Kanevoro gate. Til slutt finner han seg i det befestede akropolis der han kan besøke den minoiske bosettelsen. Videre langs Kanevaro gate snur han til venstre i Agios Markos gate der "stoa", søylegangen, til det venetianske klosteret og kirken Santa Maria dei Miracoli (1615) fremdeles kan sees. Ved enden av akropoliset Kastelli brer den venetsianske havnen seg ut foran hans øyne med de venetsianske skipsverft, Neoria (14 - 16 årh.) til øst og det store våpenlageret ved hans føtter. Trappene, en forlengelse av Agios Markos gaten, vil føre besøkeren ned til Akti Enoseos ved siden av det store arsenalet som er blitt restaurert og nå huser utstillings- og møtelokalene til Senteret for Middelhavsarkitektur.

Det lange strekket molo er avbrutt i midten av det lille fortet San Nicolo og ender med det venetsianske fyrtårnet som ble rekonstruert under den tyrkiske okkupasjon og gitt form av en minaret. Videre mot venstre er havnen til Hania med de farverike venetsianske bygningene. På Akti Tombasi ligger moskeen Kioutsouk Hassan (1645), og rett frem Sindrivani plassen ved enden av Halidon gaten. Fortsettende til høyre bortover havnegaten Akti Koundourioti, med masse tavernaer og kafeer, ender han på det vestligste punktet hvor, vis-a-vis fyrtårnet, festningen Firkas står. Det er her, 1. desember 1913, at det greske flagget ble seremonielt heist for å symbolisere Kretas union med Hellas. Inne i festningen er Hanias Marine museum og den Kretiske Historiske, Kulturelle og Arkeologiske Forening.

Videre langs festningens murer kommer besøkeren opp Theotokopoulos gate, der han til venstre vil se kirken San Salvatore (15 - 17 årh.) som huser Hanias Bysantinske og Sen-bysantinske Samling.

Han vil deretter komme inn i de maleriske kvarterene Topana, som fikk sitt navn fra et våpenlager (top hane på tyrkisk),der han kan beundre den venetsianske og tyrkiske arkitektur i de smale brosteinbelagte smugene. Ved enden av Theotokopoulo gaten vil han gå ned Douka gate til han er midt i det aristokratiske nabolaget i den venetsianske byen. Der vil han skue på fasadene av de store aristokratiske husene som senere ble eid av den tyrkiske adelen, og de praktfulle eksempler arkitektur i Theofanos gate som idag er blitt restaurert og gjort om til gjestehus.

Spesielt vakker er palasset til familien Renier i Moschon gate, bygget i det 15 årh., med et lite familiekapell - Agios Nikolaos og den imponerende inngangen med inskripsjonen på latin og familiens våpenskjold. Videre nedover Zabeliou gate kommer besøkeren forbi Ombriaki, det gamle jødekvarteret, med den renoverte og - unike for Kreta - synagoge, og offentlige så vel som private bygninger fra både den venetsianske og den tyrkiske okkupasjon, blant annet et tyrkisk bad.

Kondilaki gate, med sterkt preg av turisme, møter Zabeliou gate og leder besøkeren mot det indre av den gamle byen hvor han får kjenne suset fra middelalderen.

Schiavo muren fører til den lille og vakre plassen ved F. Porto gaten og besøkeren er igjen tilbake på Halidon gate på høyde med Stivanadika.

Øst for havnen vil besøkeren komme til den historiske plassen Splanzia og se kirken Agios Nikolaos (1204) med den tyrkiske minareten og kirken Agios Rokkou (1630) fra renessansen. Rundt plassen er nabolag med sterkt tyrkisk preg.

Utenfor det historisk rike sentrum i Hania og forbi murene til gamlebyen kan besøkeren se det historiske kvarteret Halepa, med de aristokratiske husene fra slutten av 19 og begynnelsen av 20 årh., og " tabakaria" nabolaget. Der kan han beundre palasset til Prins Georgios og residensen til Eleftherios Venizelos, som huser den Nasjonale Stiftelse for Forskning "Eleftherios K. Venizelos", med statuen reist til hans minne på plassen, det Franske Akademi (1860), den russiske kirken Agia Magdalini og kirken Evangelistria.

På vei tilbake til byen fra Halepa og mer moderne strøk, kan besøkeren ta seg tid til å besøke den runde Frihetsplassen "Eleftheria", med statuen av Eleftherios Venizelos i midten, og Fylkeshuset (og Domstolene) som er et eksepsjonelt eksempel av tyrkisk arkitektur. Til slutt, på Andreas Papandreou gaten, ligger Bispedømmesetet og det Kulturelle Senter av Metropoliset Kydonia og Apokorona, det Intellektuelle Senter av Hania, folkeparken for Fred og Frihet, de italienske brakker, klokketårnet, byparken og idrettshallen/stadion. Den vakre byen Hania blir fortjent kalt Kretas diamant, siden den forener på en helt unik måte alt gammelt med alt nytt: den legendariske minoiske prakt med den venetsianske intellektualitet, tyrkisk enkelhet med klassisk overdådighet, middelaldersk skjønnhet med moderne storhet, den enkle arkitektoniske stil med intrikat komposisjon ...